DEN HALVFERDIGE HIMMELEN
Oppgittheten avbryter sitt løp.
Angsten avbryter sitt løp.
Gribben avbryter sin flukt.
Det ivrige lyset veller fram,
selv spøkelsene tar seg en slurk.
Og maleriene våre kommer for en dag,
våre istidsatelierers røde dyr.
Allting begynner å se seg om.
Vi går i solen i hundrevis.
Hvert menneske en halvåpen dør
som leder til et rom for alle.
Den uendelige marken under oss.
Vannet lyser mellom trærne.
Innsjøen er et vindu mot jorden.
T. Tranströmer
Posts
