Sunday, April 27, 2008

A Perfect Sunday Poem -- Emily Dickinson


Truth and simplicity is usually all we need. Then we're going all along.




Some keep the Sabbath going to Church —
I keep it, staying at Home —
With a Bobolink for a Chorister —
And an Orchard, for a Dome —

Some keep the Sabbath in Surplice —
I, just wear my Wings —
And instead of tolling the Bell, for Church,
Our little Sexton — sings.

God preaches, a noted Clergyman —
And the sermon is never long,
So instead of getting to Heaven, at last —
I'm going, all along.




Nr 236 (in the edition by R.W. Franklin, 1999)

Sunday, April 20, 2008

Tomas Tranströmer: Porträtt med kommentar

Dette er et utdrag fra Tranströmers "Porträtt med kommentar" fra samlingen Klanger och spår (1966), nærmere bestemt de to siste strofene fra diktet. Noen ganger hender det at ord og meninger brått stiger fra siden sin og sklir like inn i den sjelstilstanden som dominerer når jeg leser disse ordene. For et par dager siden, etter at jeg hadde lest flere Tranströmer-dikt med hele kroppen og et vidåpent hjerte, slo disse radene ned i meg, det vil si, de fant seg mykt og enkelt til rette på det leiet jeg hadde forberedt for dem, uten å ha kjennskap til akkurat disse versene:

Vad är jag? Ibland för länge sen
kom jag några sekunder helt nära
vad JAG är, vad JAG är, vad JAG är.

Men just som jag fick syn på JAG
försvann JAG och ett hål uppstod
och genom det föll jag som Alice.


Å falle inn i seg selv, å bli slukt av en tomhet og et mørke som ikke bare hører en selv til, er en del av det naturlige ved å være menneske. Dette tomrommet, det ukjente, sorte, som ligger foran deg som en uant mulighet, er en invitasjon til nettopp det ukjente, til å kaste seg tillitsfullt ut i hva naturen har å by på av dybde og virkelighet. Disse to strofene minte meg på det endeløse mysteriet som omslutter oss, som vi svever i og er en del av samme om vi vil det, tror det, vet det, eller ei. Og grunnen til at jeg fikk øye på det akkurat nå, i Tranströmers dikt, var selvsagt fordi jeg var klar for det akkurat nå.

Sunday, April 13, 2008

Edvard Munch: Smertens blomst / Blossom of pain



This deeply existential piece of art can speak for itself. As an addition, though, you might read what the Munch museum in Oslo, Norway has to say about it on its webpage:

This motif was first used as the frontispiece for an issue of the German periodical Quickborn, with texts by August Strindberg and illustrations by Munch. The man bears Munch´s features, and is the closest one gets to an artistic credo in his work. Art is created from the lifeblood of the artist, like the beautiful flower which shoots up from the earth next to the suffering man.


Norsk:


Motivet ble først utformet som forside til et nummer av det tyske tidsskriftet Quickborn, med tekster av August Strindberg og illustrasjoner av Munch. Mannen bærer Munchs trekk, og er det nærmeste man kommer et kunstnerisk credo i hans verk. Kunstverket skapes av kunstnerens hjerteblod, lik den vakre blomsten som skyter opp fra jorden ved siden av den lidende mannen