Valgfrihet er valgtvang

Valgfrihet vil også si valgtvang. Vi tvinges til å foreta valg hele tiden, fordi vi tilbys så mange veier og valg til enhver tid. Vi er ikke langt fra scenene i "Minority Report" hvor Tom Cruise-karakteren går fram gjennom en skog av opp-poppende reklamer direkte henvendt til ham. Et slikt mylder av opplysninger vil nødvendigvis også gjenspeile seg på innsiden av folks hoder, den oppbrutte, oppjagede stilen setter sine metalltenner i svampaktig hjernefiber og etterlater seg dype spor. Overfør alt det du ser til hvordan tankene dine beveger seg på, alle trafikkmaskiner med over- og undergående biltrafikk med evig strømmende kjøretøy, alle menneskene som haster mot ett eller annet av større og mindre betydning, alle tog og tunnelbaner som kjører inn og ut av fjell, opp og ned åssider, alle flyene som suser i kryss og tråkler co2-mønstre over himmelen, og all larmen som stiger fra bevegelsene, fra mennesker og biler og fly og gravearbeider, når er det egentlig stille? Dette selvsagt med utgangspunkt i øyet som ser byen, men er det ikke i byen de fleste mennesker bor? Øyets kraft kan ikke undervurderes. Det visuelle senter opptar en stor plass i hjernen vår. For mange, underskrivende inkludert, spiller det visuelle direkte inn på hvordan de tenker, på tankenes baner.

Flere muligheter innebærer flere valg. Dette burde igjen føre til mer ettertanke, til loddende virksomhet, men DET viser seg ikke å stemme. Ikke for den store hopen, og jeg vet at dette er en generalisering, men det er ganske så opplagt at de aller fleste er mer opptatt å gjøre og ta del i mye enn å virkelig tenke på de valgene de gjør. Det finnes lettvintløsninger for alt, og det er fristende å velge dem. Vi tror gjerne vi sparer tid, men det vi taper er kan hende kvalitet?

Ett ubestridelig gode med alle disse mulighetene er nettopp det, at de fleste har en mulighet til å leve akkurat slik de ønsker. Men det er jo dette med at medaljen har to sider. Hvis man kan se begge sidene på en gang, og være bevisst hva man putter i seg (i form av inntrykk såvel som mat), har det aldri vært en bedre tid enn nå. At det kreves mer av oss enn tidligere er i grunnen bare bra. Det gjelder å skjerpe tanken og det vi sier, hva vi velger å utsette oss for bør gjennomgå en kritisk utsilingsprosess. Vi skal ikke gidde å tenke over alt som kommer rekende vår vei. Skap deg de muligheter du ønsker deg!

Det er så mye som er mulig, mer enn noen gang.


Thekla