Det er merkelig hvordan noe trigger en til å skrive. Det er merkelig hvordan stemmen forandrer seg når man skriver et annet språk. Å skrive på engelsk fører til et mer distansert forhold mellom meg og det skrevne og jeg innbiller meg at en engelskspråklig vil se dette like lett som jeg kjenner det.

Du trenger ikke gå så langt for å finne det rette, du trenger ikke søke land og strand verden rundt for å finne ut av mysteriet. Det eneste du trenger gjøre er å gå inn i deg selv. Der finner du utspringet til alt liv. Der finner du din ro, din rot, din trygghet og kilden til alt det du trodde du trengte å finne ut av på nytt. Har du kilden, trenger du ikke være redd for å gå tom.

Verden og meg

Jeg visste ikke når det skulle skje, men jeg håpet at det ville skje snart. Alt for lenge har jeg flakket omkring uten noe stødig holdepunkt ute i verden. I meg selv har jeg et sentrum så godt og sterkt som noens, men det er ikke alltid like fornøyelig å forholde seg til utenverdenen. Nå har jeg en ro og en stødig fremdrift. Jeg tør lene meg mot verden. Jeg vet at den vil ta meg i mot.