I morgen vet vi alt om Harry Potter

I morgen kommer den, en bok som får flere års lesning, undring, spekulering, diskusjon og filosofering til å stilne. Med den siste Harry Potter-boka, Harry Potter and the Deathly Hallows, får vi se hva Rowlings plott faktisk er.

Et av hennes sterkeste trekk er et solid, antakeligvis erfaringsbasert vett og vidd, hun staver fram leveregler som ikke er tenkt fram, de er sprunget ut av et virkelig liv. Det er selvsagt nødvendig med et godt hode for å trekke generelle regler/lover ut av erfaring, men det er det vel få som betviler at Rowling har. I grunnen tror jeg på at de aller fleste mennesker har et enormt potensiale, at enhver har uutgrunnelige sjelelige dybder -- men jeg har ikke like stor tro festet til hvordan den menneskelige mulighet forvaltes, utøves. Jeg blir stadig sjokkert over ny kriging, ny bestialitet osv, men er samtidig glad for å ha beholdt noe av min naivitet.

Men, her skulle det egentlig dreie seg om Potter. Det vil si Potter-plottet. Fram til nå er det ingen som faktisk vet hvor god historien er. Fram til nå har vi bare fulgt en rekke mysterier, fnist av humoren og kjent hvordan våre "moral fibres" styrkes gjennom lesningen av Potter-sagaen. Vi aner at det er et stort, klassisk oppgjør mellom ondt og godt som er i anmarsj, men vi vet ikke hvordan det utføres. Kanskje er det en vri på den klassiske lidelsesfortellingen, hvor Harry må ofre seg for at Voldemort skal dø, men så står opp igjen etter nåde fra naturlovene. Eller kanskje lærer Harry hvordan han skal overliste sitt negative avtrykk Voldemort, det vil si gjennomrisle Hr V med enkel godhet, noe som vil bli for skjørt og for sterkt for Voldemort, ettersom han har fortrengt og ødelagt alt av objektiv plussverdi i eget liv.


'Det enkle er det beste', er en av mange læresetninger man kan trekke ut av Potter-sagaen. Det er på ingen måte merkelig at en vanlig kvinne fra arbeiderklassebakgrunn i et av verdens største språksamfunn har slått så voldsomt igjennom klodelangs. Hun frisker opp vår etiske grunnstamme, den vi vet aldri råtner, den vi vet er den mest riktige og solide, og som vi aner har sin første sevje fra de tidligste mennesker. Bare det at vi er mennesker, gjør at en slik stamme er naturgitt. Vi vet at vi har muligheten til det gode og lyse, og at jo mer lys vi kaster, jo lengre og mørkere kan skyggene bli.

Det er så fundamentalt enkelt, det Rowling gjør, men det er hennes måte å gjøre det på, måten hun tvinner historien rundt dette åpenbare og i alle gjenkjennelige, som gjør at hun leses med så stor lyst over alt. Enkelt, med humor og vidd, og menneskelig varme - en trygg og riktig nærhet som vi alle kjenner igjen fra vi var barn og verden var overskuelig, lys og trygg.

Denne historien kommer nok til å få større betydning enn mange av dagens lesere tenker på. På overflaten er det jo først og fremst drivende god underholdning. Men for mange unge er det et par skritt inn i et solid fundamentert univers, en verden drevet av mørke og lyse sider, men hvor det er helt tydelig at det lønner seg -- sjelelig først og fremst, og for omverdenen i forlengelsen av det -- å holde seg til det gode. Gjennom Hermione ser vi også hvordan kunnskap er viktig, bare den brukes rett. Ingen kan nekte for at Voldemort antakeligvis er mer kunnskapsrik enn resten av de magiske menneskene (ettersom Dumbledore nå er død), men han har forkastet enhver mulighet til å kunne kalles vis. Han er komplett ignorant når det kommer til mange solide innsikter om rett og riktig som Harry Potter har innarbeidet i ryggmargen.

Når vi ser hvordan Rowling har drevet fram disse karakterene, hva de har stelt i stand av vemmelig-fascinerende ondt og hjertegjennomlysende godt, er det umulig at Voldemort kan overleve denne historien. Det er faktisk umulig. Fortellingens storhet står og faller på hvordan hun utformer Harrys skjebne. At han vil overvinne Voldemort er klart. Men hvordan? Hvem og hvor mange kommer til å ofre seg for at Voldemort dør? Hvor mange av de Harry har gjennomlyst med sitt relativt rene hjerte har latt seg virkelig gjennomlyse, til den grad at de kommer til å ofre seg for at verden skal bli et bedre sted?

Avslutningen vil vise hvor stor tro J.K. Rowling har på at verden kan bli et bedre sted.

Og jeg? Jeg har stor tro på at hun tror den kan bli mye bedre, med mennesker som bryr seg om det gode i dem selv -- og dermed andre!

(Hvis du vil se hva jeg har skrevet om Rowling og Potter-bøkene før, se her.)