Dunderklumpen!

Jeg så igjen Dunderklumpen! i går kveld, og så moro er det lenge siden jeg har hatt det. Eller: så fint og barndomstrygt og -magisk er det lenge siden jeg har hatt det :-)

Filmen så jeg en gang da jeg var rundt 7 år, sammen med en venninne som hadde fått hjernerystelse og måtte holde seg våken. Siden da har jeg ikke sett filmen, men boka har jeg lest mange ganger som barn og også seinere.

Det er noe med svenske barnebøker og filmer som går rett inn hos meg nå og også gjorde det som barn. Handlingen i denne filmen er på midtsommernatta, og stemingen er intet mindre enn magisk - ikke bare gjør Dunderklumpen lekene levende, men den lyse natta og det velkjente norsksvenske landskapet med gran- og furuåser og fosser og kjemper og morgendis over vannene er perfekt setting for midtsommernattsmagi. Og så er det noe med 70-åra (som jeg ikke har opplevd) som virker så jordnært og fantastisk på en gang.

Filmen er fra 1974 og har god musikk (Toots Thielemans), levende og sjelfylte tegninger og ikke minst stemmer - Gösta Ekman og Hasse Alfredsson er to av de som gir stemmer til karakterene.

Heldig for meg at biblioteket hadde denne stående i hylla, ellers ville jeg aldri fått sett den på nytt. Kommer nok til å skaffe denne om jeg får barn noen gang! Mulig jeg er på vei til å bli gammeldags, men jeg liker godt de barnefilmene som ikke bare er action og skrik og skrål, men som har en rolig og morsom stemning. Og, ikke minst, magisk. Det er nøkkelordet på barndomskulturopplevelser som sitter spikret.