Om lesning

Jeg har mange ganger tenkt på hvorfor jeg leser. Hvorfor det har vært så viktig, og hvorfor jeg fortsetter å holde fast i disse utallige andre verdnene. Leser man mye, kan man bli redd for at det er en slags virkelighetsflukt i bunnen av den livslange aktiviteten, og det er det andre som har tenkt på også. Se bare hva Marcel Proust sier:

"Lesning ligger på terskelen til det åndelige liv; det kan introdusere oss for det; det utgjør det ikke. . . Så lenge lesning er sporen hvis magiske nøkler har åpnet døren til disse rommene dypt inne i oss som vi ellers ikke ville ha visst hvordan vi skullle komme inn i, er dens rolle i våre liv sunn. Farlig blir det derimot når lesning i stedet for å vekke oss til sinnets personlige liv, får en tendens til å ta dets plass." - Marcel Proust.


Proust bør være mannen som kan si noe om dette - grensene mellom liv og litteratur var for ham nærmest usynlige.

Men hvorfor skal vi være så redde for at lesning tar over for et virkelig liv? Jeg vil heller si det slik at den utgjør en egen del av livet til oss lesere, og at det ikke er noe mindre virkelig enn den fysisk utøvende del av livene våre. Er ikke lesningen nettopp et sted vi kan hente informasjon, hvor vi kan vurdere nye tanker, skjerpe våre egne sinn mot andres horisonter, som ofte kan være klarere og mer detaljerte enn våre egne. Lesningen er et viktig rom i manges liv. For min del er det et selvreflektivt rom, et sted hvor jeg kan puste ut og lære noe, og se meg selv utenfra et øyeblikk. Lesning er alltid en dialog. Det er en dialog med forfatteren av det du skriver, men det er samtidig en dialog med deg selv og din egen horisont, som stadig blir oppdatert idet du leser og lærer og oppdager nye ting. Lesning er en av de beste metodene for å oppdatere seg og hente erfaringsbrokker og livsinnstillinger og all mulig visdom fra resten av verden.

Det er mye mer å skrive om dette emnet, men ettersom jeg driver og skriver på masteroppgave, og forsøker å overholde den stipulerte innleveringsdatoen som er 15. november, må jeg gå tilbake til det!

(Foreløpig et prøveprosjekt, men jeg har tenkt til å ha norske bloggposter i Esmeraldas rom - en naboblogg. Så får jeg se om det er noen vits i det etter hvert, eller om det er overdrevent selvdiggende å holde på sånn! )